Midt under 1.verdenskrig (1914-1918) bestemte farmasøyt Strøm på Flisa seg for å skjenke Aasnes Idrætsforening (dagens Flisa IL) en vandrepokal ”til fremme av fotballsporten i distriktet”. Alle lag i den tids Glommendalen Idrætskreds hadde mulighet til å delta, og man måtte vinne turneringen 3 ganger for å bli eier av pokalen.
Turneringen ble arrangerte med vekslende hell 3 år på råd, og Kongsvinger var selvfølgelig med hvert år. I månedens bloggartikkel har vi tatt en nærmere titt på hvordan turneringene utartet seg!
Bakgrunn:
Hvem Herr M.Strøm egentlig var har vi ikke lykkes å finne ut av, men at han har vært en viktig og innflytelsesrik person på Flisa, er det liten tvil om. Det ble viet mye skriverier om mannen i så vel aviser fra Solør som Kongsvinger. Farmasøyt Strøm ble valgt som formann i Flisa Idrætsforening i mars 1916, men satt bare til mai samme året. Da skulle han forlate Flisa til fordel for sin hjemby Stavanger. I avisene kunne man blant annet lese følgende:
(M.Strøm representerte Aasnes IF, dagens Flisa IL. Foto: Flisa IL)
”I de Aar Hr. Strøm har været ansat paa Flisen har han været en av Idrætsforeningens bedste Kræfter. Med sine udmerkede Betingelser og gode Skjøn paa Idrætten forsmaadde han snart at spurte forbi sine Konkurrenter og sætte Merker efter sig – indtil han med ett saa sig avskaaret fra aktiv Deltagelse. Lægen sa nei. Maven taalte det ikke. Men heldigvis laa ikke Strøms Interesse for Idrætsliv i Maven. Som en Idrætsmand i Ordets bedste Forstand trak han sig ikke tilbake da han saa sine Forhaabninger brutt om selv at præstere noe. Han fulgte sine Klubkamerater og var altid tilstede naar et godt Raad eller Vink trængtes.
Det endte med at Strøm blev valgt som Idrætsforeningens Formand. Men dessværre fik vi ikke længe nyte godt av Strøms Initiativ og Virkelyst, som saa godt kunde trænges nu da Idrætten er paa Opmarsj i Distriktet.
Hr. Strøm hadde ikke behøvet at sætte op en Vandrepokal for at faa sit Navn bevart i Bygden og Distriktet, det vilde sikkert mindes i taknemlig Erindring allikevel, men naar han ikke destomindre har gjort det, saa er det et sidste Bevis for hans Interese for Idrætten.
Distriktets Idrætsmænd sender Hr. Strøm sin bedste Tak for Samværet og Gaven og ønsker ham Lykke til paa hans videre Færd.”
Det siste Strøm gjorde, var altså å sette opp en turnering som minimum skulle spilles 3 ganger, og den første turneringen skulle avholdes i 1916.
1916:
Å spille turneringer var en relativt ukjent måte å spille fotball på før 1916. For Kongsvingers del spilte man stort sett enkeltkamper mot andre lag i nærheten, og veldig mange ganger spilte man revansjekamper i ”best-av-to-stil”. Nå skulle det altså spilles turneringsform for første gang, der man måtte slå ut hverandre på veien mot en finale.
Dessverre fikk lagene liten tid til å melde seg på turneringen med rundt 2 ukers frist. Fotballen lå dessuten nede i de første årene av 1.verdenskrig, og idrett i seg selv var ikke særlig prioritert. Var den allikevel prioritert, var heller friidretten mer populær enn fotballen. Dermed endte det med to påmeldte lag, og rett til finalen med kun én kamp: Åsnes mot Kongsvinger på Flisa.
Finale:
Søndag 18.Juni 1916, klokken halv tre, samlet Kongsvinger og Åsnes seg som de eneste deltagerne av årets Strømturnering, til finale på Myra, på Flisa.
Flisa hornmusikk sto for musikken, og det var klart for et møte mellom to lag som hadde møtt hverandre 3 ganger tidligere i historien. Fasiten så langt var 2 seiere til Kongsvinger og 1 uavgjort.
Kongsvinger starter første omgang med et intenst press ved Åsnes mål og har flere utmerkede sjanser til å ta ledelsen, men mislykkes gang på gang. På Åsnes venstreside, er det farligheter hver gang venstreving Birger Bredesen setter fart, og på én av sjansene gjør han klart et skudd som går rett i mål! En jevnspilt første omgang ebber ut med 1-0 ledelse til Åsnesguttene.
I annen omgang tar Åsnes mer og mer over. Kongsvingerspillerne virker slitne og spiller til tider planløst. Litt uti omgangen kommer Birger Bredesen seg nok en gang forbi på venstrekanten og smeller til med et skudd som går rett i mål, og dermed 2-0. Etter dette forsøker Kongsvinger å ta seg sammen, men skudd på skudd treffer enten keeper eller går langt utenfor. I stedet kan Åsnes legge på til 3-0, og samtidig punktere kampen.
Det var for øvrig Herr Lundaas fra Hamar som var dommer, og han blir beskrevet som ”upaaklagelig”, av avisene.
Etter kampen gikk Hedemarkens Amtstidende ut med påstander om at Åsnes hadde brukt 4-5 spillere fra Kvik Fredrikshald (dagens Kvik Halden), mens de hevdet at Kongsvinger ikke hadde trent på 3-4 år. I et senere svar fra Åsnesspillerne i Hedemarkens Amtstidende, kom det frem at ingen av Åsnes spillere hadde noen tilknytning til Kvik, og at Kongsvinger og Åsnes omtrent hadde det samme treningsgrunnlaget.
Uansett hvordan det var, var det Åsnes som hadde vunnet den første kampen og dermed tatt første stikk i kampen om Strøms pokal, til stor begeistring for hjemmepublikummet!
(Infoboks - Aasnes IF - Kvgr. Turn- og IF 3-0. Foto: ©KIL Wikipedia)
* Aasnes Idrætsforening er dagens Flisa IL
** Vi er usikre på om "varamenn" menes i ordets rette forstand, eller om det i dette tilfellet betyr innbyttere
1917:
(Hele 6 lag var påmeldt i 1917. Fra venstre: Kongsvinger Turn- og IF, Aasnes IF (Flisa), Hof IL, Grue IL, Skotterud IL og Magnor UL. Foto: KIL Wikipedia, Flisa IL, Hof IL, Grue IL, Skotterud IL og Magnor UL)
1916 ble på mange måter et lite innholdsrikt år fotballmessig. Bare én eneste fotballkamp ble spilt av Kongsvinger, og det var nettopp kampen mot Åsnes i finalen i Strømsturneringen. Påfølgende år var ikke særlig mye bedre, og det var ikke tvil om at de urolige og vanskelige tidene gjorde at det ble brukt minimalt av tid på idrett.
Allikevel hadde hele 6 klubber meldt seg på, og Strømsturneringen 1917 skulle på mange måter bli en forsmak på hva som ventet i kretsmesterskapet i de kommende år.
Kvartfinaler:
Åsnes og Kongsvinger var allerede seeded og ville gå rett inn i semifinalen, men først måtte man finne ut hvem som skulle vinne kvartfinalene. På Skotterud var det klart for et ordentlig Eidskogoppgjør mellom Skotterud og Magnor, mens på Kirkenær skulle Grue og Hof gjøre opp seg i mellom. Og hvilke kamper det ble! På Skotterud endte kampen 2-2 ved full tid, og det måtte 2 x 15 minutter spillerforlengning for å avgjøre. Her scoret Skotterud tre ganger og avgjorde kampen, og var dermed klare for semifinale.
På Kirkenær skjedde akkurat det samme. Begge lag scoret 2 ganger hver og dermed 2-2 ved full tid. I ekstraomgangene klarte imidlertid ingen av lagene å lage mål, og da Grue ville fortsette kampen etter 120 minutter, nektet Hof. Dermed ble det omkamp tre dager senere, men nok en gang med hjemmebanefordel for Grue.
Også denne gangen var lagene jevnspilt og etter full tid stod det 0-0, selv om Grue hadde bommet på to straffespark! I ekstraomgangene klarte Hof endelig å avgjøre, og dermed var også de klare for semifinale.
19.august
Kvartfinale:
Skotterud IL - Magnor UL 2-2 e.e.o 3-0 (5-2)
Grue IL – Hof IL 2-2 e.e.o 0-0 (2-2)
22.august
Kvartfinale (omkamp):
Grue IL – Hof IL 0-0 e.e.o 0-1 (0-1)
Semifinaler:
Den første semifinalen mellom Kongsvinger og Skotterud ble aldri spennende. Hjemmelaget kjørte over Skotterud på Rasta, og ledet 3-0 ved pause. I andre omgang ga de seg ikke før de hadde nettet ytterligere fem ganger, og dermed endte det med en solid 8-0 seier!
Det andre oppgjøret ble mer jevnspilt, og Hof ledet faktisk to ganger, men Aasnes kvitterte hver gang, og vant også kampen med enda et mål og 3-2. Det var dermed klart for en reprise av finalen fra 1916.
26.august
Semifinale:
Kongsvinger Turn- og Idrætsforening – Skotterud IL 8-0
Aasnes IF - Hof IL 3-2
Finale:
Det hadde regnet store deler av Søndagen, og ved kampstart kom duskregnet. Dette gjorde sitt til at banen var tung og sleip, og ikke den beste å spille på. Allikevel var en mengde skuelystne møtt opp for å se årets finale. Oppgjøret skulle vise seg å bli meget livlig, og inneholdt både rare fall og heftige hodekollisjoner der blodet sprutet!
På forhånd hadde for øvrig Kongsvinger endret sin vanlige taktikk (drivende spill på fløiene) til ”short-passing”. Man kan jo spørre seg hvordan dette så ut i 1917, men at det var effektivt var det ingen tvil om. Etter et intenst press fra start scorer Kongsvinger allerede etter 15.minutter. Like etterpå scorer de igjen, denne gangen etter en corner, og dermed 0-2. Like før pause øker de til 0-3 etter mye klabb og babb foran Aasnes mål, og hadde dermed skaffet seg en komfortabel ledelse til halvtid.
Annen omgang starter rolig, men også i denne omgangen er det Kongsvinger som kjører på og presser mest. Det blir dermed aldri spennende og Kongsvinger øker til både 4 og 5-0. Rett før slutt får Aasnes sitt trøstemål gjennom et straffespark, etter at en Aasnesspiller blir tatt hardt. Storscorer Birger Bredesen scorer for Aasnes og dermed ender det med en sterk 5-1 seier til Kongsvingerguttene.
Dermed hadde også Kongsvinger sikret seg en aksje i pokalen og hadde nå like mange som Aasnes. Vant de den to ganger til, ville pokalen være Kongsvingers.
(Infoboks - Aasnes IF - Kvgr. Turn- og IF 1-5. Foto: ©KIL Wikipedia)
* Aasnes Idrætsforening er fortsatt dagens Flisa IL
1918:
Det var veldig mye som skjedde i 1918. For første gang i historien skulle det arrangeres et kretsmesterskap, og fra å tidligere ha spilt to-tre treningskamper i året, skulle man dessuten spille 6 ekstra privatkamper dette året. Det var derfor ikke så rart at Strømsturneringen havnet i skyggen og ble nedprioritert av de lokale lagene.
Bare Kongsvinger, Aasnes og Hof var påmeldt til årets turnering, og i og med at Kongsvinger var regjerende mestere, var det Hof og Aasnes som måtte ut i semifinale.
Semifinaler:
Dessverre har ikke avisene vært særlig skrivelystne om semifinalen. Man vet rett og slett ikke annet enn at Hof slo Aasnes 2-0 på hjemmebane. Dermed fikk Hof sin revansje fra fjorårets semifinale og var altså klare for sin første finale!
15.september:
Semifinale:
Hof IL – Aasnes IF 2-0
Kongsvinger W.O
Finale:
Søndag 29.september var det klart for finale på Rasta mellom Kongsvinger og Hof. Det var gjort i stand til kamp klokken halv fire, med påfølgende fest på Herdahlssalen senere på kvelden. Dagen før kampen meddelte plutselig Hof at de ikke kom til å stille lag og at de samtidig ga avkall på kampen. Det som dermed kunne ha blitt en svært spennende finale, ble i stedet en stor skuffelse, og Kongsvinger hadde dermed vunnet hele turneringen på walk over! En prestasjon i seg selv, men et utrolig kjedelig utfall.
(Kongsvinger skulle egentlig møte Hof IL i finalen i 1918. Dagen før kampen trakk Hof laget. Foto: Hof IL)
Tiden etterpå:
Det ble aldri arrangert flere Strømsturneringer, og den noe merkelige 1918-utgaven ble dermed den siste man noensinne fikk. Kongsvinger endte opp med 2 ”aksjer” i turneringen, mens Aasnes fikk 1. I de påfølgende sesongene var det kretsmesterskapene som skulle dominere, og ta opp mesteparten av tiden. Dette var nok mye av grunnen til at man aldri gjorde seg ferdig med Farmasøyt Strøms vandrepokal.
Fotballen i distriktet bør uansett takke farmasøyt Strøm og Aasnes Idrætsforening for at man i det hele tatt fikk opp fotballinteressen i en vanskelig tid, der de ulike foreningene nesten døde helt ut. M.Strøms idé om en ny turneringsform ble på mange måter forløperen til de senere kretsmesterskapene, og på sett og vis var Strøm med på å gjøre fotballen i distriktet mer seriøs. Dessuten hadde turneringen gjort god ”reklame” i avisene, og mange var opptatt av at de unge ikke bare drev rundt i gatene uten mål og mening, men heller tok fatt i fotballen og bedrev sunn og god trening.
Andre personer fulgte til og med i Strøms fotspor og satte opp lignende turneringer i ettertid, både for guttelag og herrelag.
Kilder:
Aviser:
Indlandsposten
Hedemarkens Amtstidende
Glommendalens Social-Demokrat
Solungen