Det gikk ikke lang tid fra Norges Fotballforbund ble stiftet i 1902, til de første fotballkretsene begynte å arrangere organiserte kretsserier rundt om i Norge. På Kongsvinger måtte man vente helt til 1918 for å delta, men til gjengjeld vant man hele mesterskapet!
KRETSSERIENES SPEDE START
Allerede i 1905 satte Smålenenes fotballkrets og Østfold fotballkrets i gang kretsserier, mens Kristiania og Omegns fotballkrets og en rekke andre kretser kjapt fulgte etter. I Glåmdalsdistriktet foregikk det meste av fotballsparkingen i uorganiserte former, der man stort sett utfordret klubber i nær avstand til en fotballkamp eller to. Ikke før i 1915 fikk man dannet Glommendalens Idrætskreds som en
paraplyorganisasjon for alle voksende idrettsforeninger i distriktet, og noe var i alle fall i gang. Samtidig som Norges Fotballforbund ble større, økte også ønsket om å danne flere fotballkretser rundt om i hele Norge. I 1915/16 ble derfor arbeidet med sikte på å danne kretser i Valdres, Østerdalen og Namdalen tatt opp av forbundet. Kristianialaget Frigg ble derfor sendt ut for å gjennomføre en propagandaturne i Østerdalen for å spre fotballinteressen, og sent i oktober 1917 ble Østerdalen fotballkrets endelig dannet i Elverum. På grunn av de lange avstandene, ble kretsen delt i to. Røros til Elverum den ene halvdel, og Elverum til og med Kongsvinger med lagene på
(NFF sendte Frigg for å spre interesse for fotball. Foto: Indlandsposten)
Eidskogen og i Odalen i den andre halvdel. En måned senere, sendte fotballforbundet instruktør for dommere til kretsen og representanter for den søndre del til Kongsvinger.
KONGSVINGER IDRÆTSFORENING STIFTES
I tillegg til å få på plass en krets for distriktet, var det viktig for de idrettsinteresserte i Kongsvinger å få samlet all idrett under én forening. Mest på grunn av at de fleste utøverne gikk igjen i omtrent alle de forskjellige idrettsforeningene byen hadde, men også fordi én stor forening ville stå sterkere enn mange små. Onsdag 24.april 1918 holdt derfor foreningen Fri Idræt, med Gjest Pedersen i spissen, generalforsamling og sammen med turn og fotballklubben, samt det andre fotballaget fra Kongsvinger, Samhold, ble de tre enige om å slå seg sammen under navnet Kongsvinger Idrætsforening. Med ny forening og ny fotballkrets på plass, lå alt nå til rette for en spennende framtid!
(Gjest Pedersen var Kongsvinger IFs formann i 1918, og initiativstaker til stiftelsen. Foto: kil.no)
OPPSETT OG INNDELING FØR MESTERSKAPET
Allerede i April 1918 ble mesterskapsoppsettet og kretsinndelingen klart. I Nordre Avdeling skulle
Tynset, Elverum, Ytre Rendalen & Røros møtes i klasse A, mens Jømna, Løten & Rasta (Stor-Elvdal) var satt opp i klasse B. I Søndre Avdeling hadde man ikke fått spilt kvalifiseringskamper ennå, og alle lag ble derfor lagt i samme avdeling. Man måtte allikevel dele lagene inn i to grupper, der gruppe 1 bestod av Kirkenær, Aasnes og Hof, mens gruppe 2 bestod av Kongsvinger, Magnor og Skotterud.
Kretsmesterskapet ville utkjempes med innledende gruppespill der lagene i hver gruppe skulle møte hverandre
(De ulike klubbene i Østerdalens fotballkrets i 1918. Foto: ©KIL Wikipedia)
i én hjemmekamp og én bortekamp. Gruppevinnerne ville møte hverandre til en semifinale, hvorpå vinnerne igjen skulle hamle opp om pokalen i en finale. Det var ikke tvil om at fotballen var blitt mer seriøs og et sikkert tegn var treningsstart allerede i april. Som avisen Innlandsposten skrev; ”At gaa i træning for fotball i april er et særsyn heropover, men lar det sig gjøre er det saa meget bedre.”
KRESTMESTERSKAPET 1918
09.Juni 1918 tok Kongsvinger i mot Magnor i innledende gruppespill, til lagenes første kretskamp noensinne. Et mannsterkt publikum hadde møtt opp på Rasta, og ble vitne til en relativt jevn kamp der Magnor tok ledelsen, men der hjemmelaget til slutt rodde i land en 2-1 seier.
I neste seriekamp tok Kongsvinger turen til Skotterud. Dette var Skotteruds første kamp igjen på fotballplassen ovenfor stasjonen, som de nå hadde kjøpt tilbake, men underlaget var like ukjent og elendig for begge lag og Skotterud dro derfor aldri noen fordel av å spille på hjemmebane. På den bløte, sleipe og tunge banen var det aldri noen tvil om hvem som skulle stikke av med seieren, og Kongsvinger ga seg ikke før det stod 1-10.
Etter et lite opphold i hele juli, skulle lagene møtes på ny i returoppgjør.
På Magnor prøvde hjemmelaget å legge seg defensivt gjennom store deler av første omgang og satse på kontringer. Ti minutter før pause fikk de uttelling for taktikken og akkurat som i den første kampen tok de ledelsen 1-0. Ledelsen skulle dog ikke vare lenge, og etter at Kongsvinger først hadde redusert, og deretter gått opp til 1-2 falt Magnor fullstendig sammen. Etter 90 minutters spill stod det 1-5 på måltavla. I følge avisene skulle den siste scoringa vært annullert for offside. Hvorvidt dommer Hernæs var blendet av å være fra Kongsvinger får man aldri svar på, men heldigvis ble målet aldri avgjørende.
I den siste gruppespillkampen tok Kongsvinger tidlig ledelsen, men Skotterud utlignet kjapt og det kunne se ut til å bli et interessant oppgjør. I stedet ble Skotteruds keeper (som ble lastet for flere scoringer i avisen Indlandsposten) offer for et bombardement av Kongsvingersjanser. Det stoppet ikke før omgangen var omme og KIF hadde nettet hele sju ganger. Annen omgang fortsatte i samme spor og det var aldri tvil om hvem som ville vinne. Kongsvinger vant til slutt hele 12-2 og følgelig også sin gruppe med fire seire av fire mulige. Skotterud på sin side, havnet sist.
I den andre avdelingen hadde Elverum vunnet sin gruppe foran Tynset, mens gruppe 1 i søndre avdeling var vunnet av Hof foran Kirkenær. Dette betydde at Elverum var klare for finalen, mens Kongsvinger og Hof skulle møtes til semifinale på Engen, i Hof.
Søndag 01.september 1918 var det duket for den store semifinalen på Hof. Kongsvinger hadde vært suverene i sin gruppe, men Hof virket også sterke med tre seire og én uavgjort, og det var vanskelig å spå utfallet av kampen. Det ble en veldig jevn start hvor KIF raskt fikk erfare en raskere motstander enn tidligere. Ikke før en stund ut i første omgang tilrev Kongsvinger seg spillet og holdt det meste av det på Hofs banehalvdel. Etterhvert resulterte det også i mål og til pause en klar femmålsledelse. Tross iherdige forsøk fra hjemmelaget i annen omgang, dominerte KIF tvert i mot enda mer og tok seg til slutt til finalen med imponerende 0-8. Elverumsmannen Ole Grindal, som for øvrig skal ha mye av æren for å ha fått i stand Østerdalen fotballkrets og årets kretsmesterskap, var kampens dommer. Kongsvinger hadde feid all tvil til side og var klar for finale!
FINALEN PÅ ELVERUM
Selv om årets kretsmesterskap var det første som inkluderte Kongsvinger, hadde faktisk Elverum vært med før. Både i 1915, 16 og 17 hadde de deltatt i Oplandenes Fotballkreds, men uten særlig hell.
Det var nå uansett klart for historiens første kretsmesterskapsfinale i Østerdalens krets, og det lå an til et spennende oppgjør. I et dårlig vær, var det Elverum som presset på i hele første omgang. På en glatt og liten bane, foran et stort og entusiastisk hjemmepublikum, fikk KIF-keeper Rudolf Bekeng mer enn nok å henge fingrene i, men sammen med et godt og pålitelig forsvar ryddet de unna gang på gang til publikums noe ambivalente ergrelse og begeistring. 0-0 til pause.
I andre omgang jevnet kampen seg mer ut, men etter 65.minutter kunne endelig Kongsvingerspillerne slippe jubelen løs, etter godt samspill mellom brødrene Fredrik og Hroar Milde. Etter dette falt Elverum, og særlig midtbanen, fullstendig sammen, og fem minutter senere kunne plutselig KIF øke ledelsen til 0-2, nok en gang ved Fredrik Milde. Det hele så ut til å gå mer og mer mot Kongsvingerseier, og på slutten punkterte Hroar Milde kampen med et hardt skudd klint opp i høyre hjørnet. Kampen var avgjort og Kongsvinger
Idrætsforening kunne dermed for første gang titulere seg som kretsmestere og ta med seg pokalen hjem!
Dommer Aksel Wahl fra Hamar fikk for øvrig godkjent karakter av avisen Indlandsposten etter kampen. Det kan ellers nevne at kampen ble observert av visepresident i Norges fotballforbund (Per Christian Christiansen) og hans 1ste suppleant i forbundsstyret (Hans.P.Andersen). Umiddelbart etter kampslutt holdt man dessuten et representantmøte i Østerdalen krets, der de to NFF-karene holdt et foredrag om dommervervet.
Kongsvinger skulle fortsette å dominere kretsmesterskapene framover. Fra 1918-1926 vant laget samtlige ni kretsmesterskap.
(Fred Milde ble den store helten i finalen mot Elverum, med 2 mål. Foto: kil.no)
OPPSUMMERING
I det hele tatt bør 1918 stå igjen som et viktig år for Kongsvinger. Ikke bare vant man mesterskapet, men man ble tatt med i kretsen og i NFF med sitt nye lag Kongsvinger IF. Sportslig sett var det heller ikke tvil om at mye var gjort riktig. Samtlige lag i både serie og treningskamper ble slått og samtlige turneringer vunnet. I kretsmesterskapet slapp laget bare inn fem mål og laget selv førti totalt!
I de norsksvenske kampene om pokalen mot Arvika imponerte Kongsvinger også voldsomt og vant både hjemme og borte (sistnevnte riktignok etter loddtrekning). Også i farmasøyt Strøms turnering tok Kongsvinger pokalen hjem, men det skal her nevnes at bare tre lag var påmeldt og at også her vant KIF turneringen etter walkover og loddtrekning.
Heller ikke et av Norges beste lag, Kristiania-kameratene, som sendte sitt b-lag til Kongsvinger klarte brasene. De ble feid av banen i en privatkamp på Rasta og måtte reise tilbake til hovedstaden med 2-5 i sekken. På toppen av det hele gikk også KIFs guttelag til topps i kampen om sakfører/advokat Eigs pokal.
(Diplom overrakt Kongsvinger etter kretsmesterskapet i 1918. Foto: kil.no)
Kilder:
Aviser:
Indlandsposten
Hedemarkens Amtstidende
Glommendalens Social-Demokrat
Østerdølen
Østerdalens Avis
Østerdalens Arbeiderblad
Østlendingen
Idrætsliv
Bøker:
Kongsvinger Idrettslag: 100 år
50-års boken : 1902 - 1952
Norges fotball-leksikon, 2